< desember 2020 >
ma. ti. on. to. fr. lø. sø.
30
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
1
2
3

Tour 2014

I september 2014 var det en liten gjeng som dro på tur til Frankrike med sine Austin Healeyer. Her er en oppsummering fra turen skrevet av Svein Mikkelsen.

3 sep. Oslo - Kiel
Så var det på'n igjen. Samme gjeng, samme biler - vel, nesten i alle fall. Men - nye destinasjoner. I Frankrike denne gang, Alsace, Lorraine og ikke minst, Champagne!

Lang tids planlegging var unnagjort, og nå var det bare å sette i gang. Skjønt klappet og klart? Panikk hjemme hos familien Sørhaug få dager før avreise. Tull med datoer og bookinger fra et av hotellene i Frankrike, kunne vi ta to netter der i stedet for tre? Og to netter i stedet for en på et annet hotell? Lines sim-kort glødet, - norsk, fransk, engelsk, - s'il vous plaits...

Vi skulle starte fra hytta i Sandefjord, med fremmøte på Sem kl 1000 sharp. Bilen lastet til plimsollmerket, olje sjekket, dekktrykk likeså, nyvasket og fin. Og så - etter andre rundkjøring mot byen, ingen respons på gassen. What? Forsiktig rulling bakover, inn på et fotgjengerfelt. Opp med panseret. Røket gasswire? Hadde ståltråd i verktøykassen. Litt troubleshooting avslørte et løftestag på forgasseren som hadde løsnet. Kvikk fiks, heldigvis, og jeg skåret brownie points hos Lill-Ann. Er jo normalt ingen stor mekaniker.

Men så var vi i gang! Og ikke mye senere var vi om bord på Color Fantasy på vei til Kiel. Bilene spredt over hele trailerdekk, noen av damene på spa, resten og gutta i baren helt forut, for å få med den vakre utseilingen fra Oslo. Sjefen bød på champagne på lugaren og Lidek og Lidia hadde laget "verktøykasse" til hver enkelt bil med svært relevant innhold, viktigst var krystall sjampisglass med stett i bilens farge! Stilig! Skal det være så skal det være! Bekvemme suiter, en deilig middag og noen timers søvn, og vips, så var vi fremme.

4 sep. Kiel - Hamburg

Vi hadde hele dagen på oss før toget skulle gå fra Hamburg, så vi kostet på oss en tur til Lubeck, på små og trivelige veier, og tilbrakte en hyggelig formiddag i den gamle hansabyen.. Så videre til Hamburg, og vi skulle snart erfare at vi var blitt "rustne" siden sist hva angikk formasjonskjøring inne i byer - " følg på, da, for f….!"- "må han kjøre så fort, eller!?" Det ble å måtte ty til litt rød/grønn fargeblindhet for både den ene og den andre, men heldigvis finnes det fremdeles goodwill overfor gamle biler på tur hos mange av våre medtraffikanter.

Vi ankom Bahnhof Altona etter hvert, alle sammen, om enn ikke helt samlet. Snacks og prosecco ble servert på panseret til Bjørn og Wenches e-type. Det kortet ventetiden, og så bar det om bord på toget i kjent stil. Gjort det før. Sen avgang og "nye" sovevogner tok vekk litt av den gamle sjarmen vi var vant med fra tidligere togturer, så etter hurtig servering av baguetter og DB`s rødvin bar det i seng.. Etter noen timer på øret og Deutsche Bahns room service frokost kunne vi rulle av i Lørrach, sørøst i Tyskland, helt på grensen til Frankrike og Sveits

5 sep. Hamburg - Lørrach - Hattonchatel

Og det var nå turen begynte. Det var også turens lengste kjøretur som lå foran oss denne dagen, så det var bare å komme i gang. Kjøreplan var grundig diskutert og godtatt på forhånd av følgets mange navigatører. Og som vanlig ble det deviasjoner fra flight plan nesten umiddelbart. Glad jeg bare skulle kjøre, for det er mange, veldig mange veier i området.. Kart eller GPS? Begge deler? Ja takk. - "Ja, men hvorfor svinger han av der, da?"- Mange fine landsbyer å se langs veien, kupert og variert terreng, spesielt de første timene. Og blomster, blomster, blomster. Vi hadde fått en liten lekkasje i høyre bakhjul og måtte ha luft av og til, ikke noe stort problem, men hadde jeg med ekstra slange, tro? På riktig tidspunkt fant vi et trivelig lunsjhotell, Col de Bussang , drevet av to motorsykkelentusiaster fra Nederland. Godt og hyggelig. Og videre bar det - til Chateau Hattonchatel, og hvilket Chateau! O la la!!

Her var hovedbølet fra åttehundretallet, beliggende på en åskam med flott utsikt østover, en nydelig hage med basseng, og åtte rom totalt. En eksentrisk amerikaner hadde kjøpt det i sin tid og brukt en formue på å restaurere, med et strålende resultat. Et lite skår i gleden var det at vi ikke fikk parkere inne på gårdsplassen, men fikk selvfølgelig vår velkomst-aperitif servert der. Champagne, må vite. Vakre, luftige rom i ren rokokkostil ble vårt hjem de neste to døgn, og ut på kvelden ble vi servert en nydelig fireretters i riddersalen - med fyr i ildstedet og en nesten litt høytidelig stemning. En kort stund. Dette ble turens første erfaring med at i Frankrike serverer man mange retter. Mange og store! Det skulle bli de neste dagenes gjennomgangmelodi, tror aldri jeg har spist så mye mat noen gang. Godt var det også.

6 sep. Hattonchatel

Neste dag var det bryllupsfeiring på slottet, så vi var "on our own". Jeg måtte få fikset hjulet på Healyen, og etter å ha endevendt hele bagasjerommet fant jeg heldigvis en slange. Av med hjulet, inn i jag`en til Aslak, og med Lidek på hjul fant vi frem til landsbyens eneste garage, som heldigvis var lørdagsåpent. Min gamle fransklærerinne fra gymnaset hadde vært stolt av min innsats der. Utrolig hva man har lagret langt der inne bak i hjernebarken. For 20 euro ble jobben gjort, og ekstraslangen kom godt med, for monsieur Renault hadde ingen. "man bruker da ikke denslags lenger…" Lett for han å si..

Så ut på fottur for å finne en innsjø avec un village. Gruppen var delt i to pga dekkskiftet, og vi fant etter hvert hver vår village, langt fra hverandre, og så vidt en innsjø også. En mil på asfalt for mitt fremdeles nokså ferske kne gikk overraskende bra, så det ble pizza og øl - til slutt - og taxi tilbake til Slottet. Der fikk vi mer champagne. Så måtte Aslak og Hilde låne bort balkongen sin så de nygifte kunne posere litt. Som takk fikk Aslak kysse brura og ble visstnok mest imponert over hennes rygg - og overarmsmuskulatur (sa han, da…) På kvelden spiste vi lokalt, og godt, - og mye, på stedets eneste restaurant, La Patio. Noen spiste snegler også.

7 sep. Hattonchatel - Epernay

Vi ble innvilget fotosesjon inne på gårdsplassen neste morgen. Alltid fint å se gamle biler i sine rette omgivelser, synes vi. Så var det ut på veien igjen, seksten mil til Epernay, som var neste mål. Morgentåken ga seg etter hvert og det ble en grei tur gjennom et bølgende landskap. Åkre over alt i dette enorme kornkammeret. Men hvor ble vinrankene av? Vi var jo ikke her for å se på maiskolber! Først noen kilometer før Epernay begynte vi å ane noe, og plutselig var alle åssider dekket av vinranker. Med ditto kjente og ukjente vinhus ved siden av. Phew! Hvilken lettelse!

Litt utenfor Epernay lå vårt neste hjem, Hostillerie La Briquetterie. Vi var for tidlig ute til å få sjekke inn, så det var bare å parkere og ta taxi til byen. Som i alle franske byer med respekt for seg selv hadde også Epernay sin Place de la Republique, og ved den, en hyggelig uterestaurant, så klart. Voila, og vi hadde champagne i glasset og mat på tallerkenen. Og livet smilte. Igjen.

For å få litt kulturell påbygging etter lunsj ble vi med på en omvisning i champagnehuset Moet & Chandon. Utvilsomt et av de mer prestisjefylte sådanne, kjent for produksjon av bl.a Dom Perignon. Her var det meget sobert med lange underjordiske ganger der det var lagret industrielle mengder med sprudlevann. Som gratis underholdning fikk vi med oss en meget høylydt og bramfri kvinne som viste seg å være fra Colombia. Hun lokket frem vår egen gruppes aller beste indignasjonsevner;- "det går da f… ikke an å oppføre seg sånn, har du sett på maken, osv, osv…" Tror ikke hun var helt edru, og hun kom seg litt etter hvert. Smilte litt og sånn. En forskremt ung nevø hadde hun med seg, også. Ha så ikke helt bekvem ut, stakkar.

Tilbake på torget rakk vi litt mer boblevann mens vi ventet på taxien, og stemningen steg igjen. fikk vi omsider sjekke inn, og hotellet var lekkert og stilfullt på alle måter. Litt matte ble vi servert en nydelig middag med litt for mange retter og deilig vin, men først etter å ha fått med oss sabling av en magnumflaske av - ja, riktig, champagne, igjen. Omgivelsene akkurat her var av det litt for formelle slaget, og denne gangen klarte vi ikke helt å bryte isen. Det er det sjelden vi ikke klarer, men det kan kanskje ha hatt noe med alt vi hadde avstedkommet tidligere på dagen. Det ble i hvert fall ingen sen aften for noen.

8 sep. Epernay

Etter en nydelig oppdekket frokost skulle vi på sykkeltur. To kjekke karer, Ben og Olivier stilte med utstyr til alle, og av sted for vi! Litt mye motbakke for noen i starten, men med litt dytt i ryggen kom alle vel frem til vinprodusenten Gouive Pere & Fils. Et sjarmerende lite foretak med en produksjon på 35000 flasker i året. Lite stæsj her sammenliknet med Moet&Chandon, men vel så hyggelig. Ingen usmak på produktene heller, så her ble det handlet friskt. Og hvilke priser, da, 15 euro for en flaske Grand Cru! Vi ønsket oss plutselig større bil.

Hjemturen var stort sett utforbakke med litt småsykling i landsbyene omkring, veldig hyggelig. Rask dusj og ut igjen! Taxi til Hutevillers, der Dom Perignon hadde virket som abbed, og også lå begravet. Det var mandag og få vinhus åpne, men vi vandret litt omkring og spiste lunsj på en uterestaurant som lå på - ja, riktig - Place de la Republique. Her gjorde vi for øvrig en av turens dårligste erfaringer. Vi smakte på rødt øl! Æsj! Maten ellers var upåklagelig. JM Gobillard& Fils var heldigvis åpne, så vi fikk smakt og handlet litt der også før vi fant veien hjem igjen.

Vi fikk et par timers hvile før vi spaserte til nabolandsbyen Moussy og ble rikelig bespist nok en gang av meget hyggelig betjening. Ikke mye stivt her, nei!

9 sep. Epernay - Thionville

Avgang ved 1030 tiden og raka vegen til Verdun. Dette er et sted til ettertanke. Det går ikke an ikke å bli berørt, og man gjør seg uvegerlig noen tanker omkring krigens meningsløshet. Rad på rad med hvite kors og noen svært sobre minnesmerker over de falne. Vi ble ganske stille, alle sammen.

Dagens endelige mål var Thionville, turens nordligste punkt. Hotell L`Horizont var et artig gammelt hus med rom i ulike farger, en farge for hvert rom, gjennomført helt ned til dekoren på baderomsflisene. Svært munter aperitif-sesjon mens vi ventet på noen etternølere, og så en nydelig middag, nok en gang. Jeg formelig kjente hvordan kiloene rant på. En liten pastis i baren, og så til sengs.

10 sep. Thionville - Colmar

Vi skulle tidlig av gårde denne dagen. Det var booket stor lunsj i Colmar kl 13, så vi hadde en ruteplan å følge. I tredje rundkjøring ut av byen mistet vi Lidek og Lidia, og så dem ikke igjen før vi var fremme. De hadde kjørt raskeste veien, vi andre holdt oss til de mindre trafikkerte små og mellomstore veiene. Med et utall rundkjøringer. Tror Aslak var litt misunnelig på Lidek akkurat da;- " ein må da vel ikkje sjå kvar einaste ås i dette landet…" Men vi var på vei inn i Alsace, og her er det vakkert. Hus i bindingsverk, skjeve og gamle, og igjen blomster, blomster, blomster…

På hotell Le Marcheal ventet L&L som parkeringsvakter og vi ble spredt i garasjer over hele byen (nesten). Lunsjen rakk vi også, om enn en smule forsinket. Den var formidabel. Selve bygningen her var gammel og skakk med fem etasjer, trapper og karnapper i alle ender. Vi hadde digre, skrå bærebjelker inne på badet, omtrent i pannehøyde ved døren, men hva gjorde vel det? Dette var "plus charmant".. Som selve byen også, for øvrig. Colmar ble spart for de verste bombardementene under siste krig, til tross for at det da var en tysk by, og er siden tatt vare på med stort omhu. Det løper en liten kanal gjennom byen, og der kan man dra på båttur. Skjønt båt, mer lik en pram, spør du meg, med en liten el-outboard som drivverk. Tok ikke lange tiden.

Lunsjen satt godt i, men ut på kvelden orket vi litt pizza og en øl før vi ruslet i seng.

11 sep. Colmar

"Liggedag" i Colmar, og null program! Litt sen frokost med champagne for de som ville ha det. Vi ble svært godt tatt vare på her. Det ble litt byvandring, og vi fikk med oss en fantastisk utstilling av gamle altertavler av en for oss ukjent kunstner, men det var spektakulært. En lokal vinprodusent var vi også innom. Her skulle det være en hyggelig bakhage, men der var de i full gang med klargjøring til innhøstingen, så det ble prøvesmaking inne i stedet. Pinot Gris, Gewurtstraminer, Pinot Blanc osv. osv., noe for en hver smak. Litt handel ble det her også, må vite.

På kvelden var det Åtte(!) retters middag på hotellet, og nå begynte buksene virkelig å bli trange! Men du verden så godt, da. Godt at det fantes digestives i baren etterpå!

12 sep. Colmar - Lørrach

Denne dagen var den siste på den "ordentlige" touren. Vi skulle ta toget fre Lørrach igjen på kvelden, og hadde hele dagen på oss. Litt utenfor Colmar stoppet vi innom landsbyen Equi, visstnok en av verdens best bevarte sådanne. Og den var sjarmerende med sine gamle hus og bugnende blomsterkasser. Et par flasker lokalt brygg ble handlet inn på spaserturen før vi rullet videre til Mulhouse og bilmuseet der.

Dette museet har sin helt spesielle forhistorie, rene røverromanen, og litt for lang til å gå inn på her. Men samlingen var spektakulær med bl.a verdens største samling av Bugatti. Men det var mest franske og tyske biler her, så personlig savnet jeg et litt større engelsk innslag, så klart…

Etter kantinelunsj var det ut på veien igjen, og nå fikk vi turens første regn. På med taket, godt å ha det når det trengs. De som måtte tro at disse dagen hadde lært oss å kjøre i formasjon må tro om igjen. Vi ble splittett opp i 3+3 etter noen få kilometer og ankom slik til stasjonen i Lørrach, men i god tid. Rakk en liten bierstuberunde før vi kjørte om bord, og damene skaffet litt proviant for togturen. Denne gangen hadde vi gitt oss f… på at vi skulle ha en fellessamling, så vi greide å trykke oss sammen i to av kupeene i underetasjen på vognen. Det ble muntert, som alltid. Og trangt.

13 sep Hamburg - Kiel - Oslo

Vi ankom Hamburg litt forsinket etter en natt der de fleste hadde sovet lite. Det virker som om de fleste av oss begynner å bli fornøyd med sånne togturer nå. Det er tredje gangen for denne gruppen, og noen har gjort det enda flere ganger. DB sier jo også at de snart vil legge ned hele greia, så kanskje var dette siste gangen?

Ut av Hamburg sprakk formasjonen nesten umiddelbart. 2+4 denne gangen. Fatigue? Vi skulle jo bare de ti milene til Kiel og hadde god tid, og kjørte motorvei. Litt kiving måtte til for underholdningens skyld. I 136 km/t (GPS fart) så jeg plutselig noe rødt til venstre Lidek, hvem ellers? Akkurat på høyde med oss hørte vi et smell og så at hele taket hans flerret av. Skulle ha gitt mye for å få filmet ansiktet hans da! Lidia fikk fanget fullt av skruer, men ellers gikk det bra. 156 km/t synes å være maks fart for kalesjen på en BT7. Solidaritetsstopp langs veien, og sannelig kom ikke sjefen og boxteren tuslende også, og vi var samlet igjen. For en stakket stund. Trafikkork i Kiel og mange omkjøringer til tross, vi nådde fergen i god tid, litt sånn hulter til bulter.

Damene ville om bord tidlig. Det ville ikke en temmelig brysk tysk vakt, så de måtte ta til takke med sekt i VIP-loungen i stedet. Som revansje utløste Line sikkerhetsalarmen da hun gikk om bord. Ædabæda!

Det ble en rolig overfart i samme deilige suiter. Avskjedsmiddagen tok vi rett os slett som buffet-dinner, og det var helt greit. Veldig mye godt fra hav og sjø, vi hadde ikke sett så mye av det på turen. Vi hadde planer om en night-cap i panorama - baren, men der var det full rølpe-rulle, og siden ingen var helt i det humøret, ble det med en tidlig kveld på køya i lugn og ro i stedet.

14 sep.

Deilig frokost med utsikt over innseilingen til Oslo, og kl 10 presis la vi til kai. Det var over for denne gang. Avskjed på kaia før alle kjørte hver til sitt. Nok en super hyggelig og vellykket tur var vel i havn. Vi skylder stor takk til Arnfinn og Line pluss Bjørn Aksel og Wenche som har lagt ned mye arbeid for å få dette til. Og vi vil på tur igjen!

Vi som var med var:

  • Arnfinn og Line Sørhaug AH 3000
  • Lidek og Lidia Berdychowski AH 3000
  • Aslak og Hilde Momrak Jaguar e-type
  • Bjørn A og Wenche Borgen Jaguar e-type
  • Vidar og Berit Sveistrup Porsche Boxter
  • Svein og Lill-Ann Mikkelsen AH 3000

Se bilder fra turen

Utviklet av Imaker as